Både dyp snø, dyr skole og dype hemmeligheter skulle diskuteres over bordet i årets aller første bystyremøte onsdag på den aller siste januardagen i 2018.

Jepp. Det blir dypt. Og litt kjedelig, som alltid. Men kanskje verdt å få med seg likevel, for de mest interesserte av oss? Uansett, heng med!

Noen ganger føles bystyremøter litt som elevrådsmøter. Du veit, alle synes det er veldig, veldig viktig, alle snakker stadig om "demokrati" og "ytringsfrihet" og hvor viktig det er å bidra til fellesskapet, men sett utenfra er det veldig vanskelig å ikke måtte bite seg litt i tunga over alle disse sjølhøytidelige små, som tror det de driver med er så inmari viktig.

Så et visst meta-nivå nås selvsagt, når representanter for Ungdommens Bystyremøte kommer på besøk til De Voksnes Bystyremøte, sånn at De Voksne kan vise Ungdommen at de synes det er veldig, veldig viktig hva ungdommen driver med.

Og det var det første som skjedde på dette bystyremøtet. To tilsynelatende ualminnelig flinke representanter for ungdommen kom og la fram noen forslag på vegne av ungdommen. Noen av forslagene var gode (voldsforebygging i Oslo-skolen, men uten videoovervåking og mer politi), noen var interessante (fleksitid på videregående skole?) og noen var kanskje litt i overkant (et eget fag om personlig økonomi på skolen), men alt i alt var det overbevisende. Og jeg rakk å tenke at det var dumt jeg ikke tok bilde av dem, for sånne flinke ungdomspolitikere blir jo plutselig voksne, og da hadde det vært gøy å ha et bilde av dem fra første gang de sto på talerstolen, for det blir skikkelig flaut om femten år. Men det er lenge til det blir flaut, altså.

Etter at ungdommen har fått sagt sitt er det De Voksnes tur, og de skal legge ansiktene i alvorlige folder for å diskutere ting som ungdomskriminalitet ("men vi skal vokte oss vel for å forsøke å skåre partipolitiske poeng på en så alvorlig sak", som alle sier i det de prøver å skåre partipolitiske poenger).

– I fjor ble 1690 ungdommer anmeldt for kriminalitet. Bak hvert av disse tallene er det en livsskjebne, noe som er i ferd med å gå virkelig galt, sa Høyresjef Eirik Lae Solberg.

(Der vil jeg for ordens skyld legge til at mange av oss har vært blant de tallene der uten at det virkelig var i ferd med å gå galt, uten at det nødvendigvis ødelegger hans poeng altså. Tenk om de blir journalister, ungdommen!)

Arbeiderpartiets Frode Jacobsen brukte sitt spørsmål i spørretimen til å spørre Raymond Johansen om kommunens arbeid med Metoo. Det skapte en viss panikk i Venstre, ikke fordi de var redde for svaret, men fordi det var det DE hadde tenkt til å spørre om, og dermed måtte de tenke ut noe annet. Så kanskje det var derfor Hallstein Bjercke fra Venstre brukte sitt spørsmål på noe så kjedelig som momskompensasjon i det nye hovedbiblioteket?

Altså, det er faktisk ikke så kjedelig som det låter. De rødgrønne har nemlig forlengst bestemt seg for å leie ut deler av nye hoveddeichmann (når det blir ferdig) til private aktører. Sånn at biblioteket ikke skal bli så dyrt likevel. Ja, jeg veit, det er snodig at rødgrønne vil drive business midt inne i et bibliotek, men det minner oss vel om at det sitter noen blåruss i styre og stell i Oslo også, tross alt.

Uansett har det utløst en aldri så liten diskusjon mellom Oslo kommune og skattevesenet om hvorvidt Oslo skal betale moms. Eller kanskje ikke betale moms, men betale inn 100 millioner som de får igjen seinere. Eller liknende. Det er sånt som vi aldri vil forstå, men som nevnte Bjercke, Eirik Lae Solberg, og den nye eierskapsbyråd Kjetil Lund kan diskutere seg i mellom mens vi andre tar en kopp kaffe.

Men den diskusjonen i spørretimen som tok soleklart lengst tid var den om rapportering i skolen. Fram og tilbake skulle skolepolitisk engasjerte høyresidepolitikere utfordre nyslått skolebyråd Inga Marte Thorkildsen på spørsmålet om det virkelig var riktig å fjerne de halvårlige skriftlige tilbakemeldingene i småskolen.

Ingen turte å innrømme at de var prinsippielt for eller mot skriftlige vurderinger av ungene, selvfølgelig, alle måtte i stedet bruke den retoriske omveien "tidstyv", som alle er mot. Men tjue minutter lange diskusjoner om tidstyver, det føles i det minste ganske ironisk.

Dessuten venta jo alle på den store diskusjonen om snømåking!

Jepp. Temaet som føles viktigst for alle utenfor bystyresalen føles riktignok minst viktig for mange her inne.

Det var ikke det at folk hadde så mye å si. Opposisjonen er sure på byråd Lan Marie Nguyen Berg fordi de ...

a: ...mener at Berg i et slags anfall av onsdagsondskap har instruert snørydderne til å måke sykkelveier og bare sykkelveier, for at folk på fortauet eller i bilveien skal knekke nakken snarest

eller

b: ...mener at Berg i et tilsvarende anfall diskriminerer mot søndre nordstrand, hvor mange busser sto fast etter første snøfall.

Overraskende nok mente MDG-Berg at ingen av delene var riktig, og dermed kunne Frps Peter N. Myhre forsøke seg med følgende retoriske perle:

Ingen skjønte HVORFOR Frp-Myhre ville resitere Ole Brumm, men du veit ...når man er en bjørn med bare liten forstand, og man tenker på ting, så er det ofte at tingen kjennes mye lurere ut når den er inni deg enn når den kommer ut og andre kan se på den.

På den annen side, sånn helt alvorlig, så kan det være det var Ola Kvisgaard som oppsummerte det best. Der politikerne ikke egentlig gidder å ta sjølkritikk når jobben er gjort for dårlig.

(Ola Kvisgaard er forøvrig Høyre-mann og leder av Kontrollkomiteen, og likner MISTENKELIG på han FBI-agenten i The Americans. Bare nevner det)

Hvor var vi? Jo! Brøyting! Byrådet ble selvsagt sure på høyresida når høyresida klaga på byrådets brøyting. Mest fordi Høyre foreslo å kutte gode 40 millioner kroner til Bymiljøetaten i sitt alternative budsjett i høst. Så de mente at det ville vært ENDA dårligere brøyting om det var høyresida som skulle organisere det.

Høyresida kunne selvfølgelig svart at "joda, men da hadde han Veireno-sjefen blitt enda rikere da, og det er jo noe!", men det svarte de altså ikke.

Møtet i dag ga oss også en endelig avslutning på den alt for lange historien om ressursfordelingsmodellen. Det er et dokument byrådet har laget for å få flyttet penger fra skoler i rike nabolag til skoler i fattige nabolag.

Modellen ble vedtatt i fjor, det var bare det at de glemte å faktisk vedta den. De bare tok den "til etteretning". Det betyr altså ikke at man overlater den til James Bond eller noe sånt, det bare betyr at man ikke faktisk vedtar den. Og det viste seg å være en tabbe, for på grunn av det har ikke Osloskolene hatt budsjetter så langt i år.

Men nå fikk de altså vedtatt modellen, halvannen måned for seint, og dermed kan alle skolenes midlertidige budsjetter bli til faktiske budsjetter, og alle er nogen lunde lykkelige.

Og så, over på andre og mer oppdaterte ting:

• De fikk vedtatt reguleringsplan for Fornebubanen. Det var til og med så sterkt at flere representanter brøyt ut i spontan applaus etter vedtaket. Den Fornebubanen har jo vært planlagt i noen tiår, for å si det sånn. De fleste har heldigvis fått virkeligheten i trynet såpass mange ganger at de droppet klappinga. Det er alltids noe nytt som kan gå galt.

• De vedtok å kjøpe Nydalen skole, for en litt stor milliard norske kroner. Saken er ganske ny og kommer litt plutselig opp, fordi kommunen bare har fått sjansen til å gå inn i det høyeste budet i et salg som allerede nesten er i boks. Dermed fikk kommunen valget å gjøre det eller ikke, ingen forhandlinger mulig. Men den nye byråd Lund har vært flink og laget et koselig lite dokument som viser at det lønner seg å kjøpe i stedet for å leie av eiendomsselskaper. Ikke veit jeg hvor mye man trenger å regne for å skjønne det, men siden alle debattantene i saken understrekte omtrent hundre ganger at det overhodet ikke er ideologi som ligger til grunn for den avgjørelsen de har tatt, så regner jeg med at det er regnestykket til unge Lund som har vært avgjørende i stedet.

• Og de vedtok en byrådssak om gravplasser (kalt "Gode, grønne byrom"). Litt artig ble det når Krfs Erik Lunde begynte å argumentere for mer brukermedvirkning. 

Og sist, men ikke minst: En del politikere (hvis navn skal være unevnt) greide igjen å fortelle veldig lange anekdoter fra livet sitt, hvilket til slutt gjorde at varaordfører Kamzy Gunaratnam fikk være perfekt subtil da hun takket for et innlegg.

Men helt til slutt i kveldens møte skulle det aller mest spennende skje: En sak som var unntatt offentlighet skulle behandles.

Hemmeligheter! Det er sånn vi journalister er der for, du veit! Å avsløre politikernes hemmelige ... hemlisser! Og gjett om vi fikk!

Du skjønner, sak 28 i kveldens møte handlet om en rettstvist. Mellom Oslo kommune og en masse sjukepleiere. Sjukepleierne krever pensjonsrettigheter for "merarbeid", altså jobb de har gjort, men som ikke har stått i kontrakten at de skal gjøre. For dette vil de ha pensjon, og om dette strides de nerde.

Så har det foregått forhandlinger i saken. Og bystyret skulle vedta om de ville godkjenne avtalen som kommunen har forhandla fram med sjukepleierne.

Det skulle være unntatt offentlighet. Men Rødt gikk på talerstolen og fortalte at det strengt tatt bare var en setning som burde unndras offentligheten, og Høyre foreslo at man like gjerne kunne behandle det åpent hvis alle uansett skulle stemme som de hadde tenkt, så ble det åpent like vel.

Og hemmeligheten, det som var så ufattelig mystifistisk at det absolutt ikke kunne komme offentligheten for øre, det var følgende to små setninger:

"Etter byrådets vurdering er saken beheftet med en klar prosessrisiko for kommunen." og "Det må også antas at saken har en omdømmemessig risiko."

Kort sagt: Hvis vi tar dette til retten, så kan vi tape. Og det kan bli flaut også.

Det er lett å skjønne at de ville holde det hemmelig.