I Tigerstaden Oslo må du inn i jungelen for å finne den aller beste pizzaen, men det er ikke mangel på tilbud fra så vel de store pizzakjedene som de små håndverksbakeriene. Alt fra de ulike Lofthus-stedene som Tranen til Villa Paradiso på Løkka og andre steder, til de små frittstående pizzamakerne som på alle vis gjør Oslo til en levende by selv under en «lockdown». På Majorstuen minner pizzastedet Grazie Mille oss på at det ikke skal tas for gitt. Kjøper man ikke lokalt, vil det lokale forsvinne skriver de, og det kan være en god tommelfingerregel når man blir fysen. Støtt de små, og støtt lokalt. Her er seks gode tips til helgen.

Jungel Pizza

Jungel Pizza ligger i en trang og forblåst gate på St. Hanshaugen, men innenfor damper vinduene og grønn frodighet slår imot deg sammen med uimotståelige lukter av nyslåtte deiger, hvitløk, tomater, pikante pølser og ymse krydderdelikatesser. Menyen er ikke stor, men den er utsøkt, og med et utvalg av vegetar- og veganpizza som må være uslåelig på smak. Her har ikke pizzaene navn, bare nummer og nummer 11 (kroner 155/199) framstår som noe man ikke kan gå forbi, en hvit vegetar med rosmarinpesto over en knasende godt stekt bunn der trumfkortet er – av alle ting – poteter. Amadinepotet i små båter ligger som små smaksbomber på et teppe av dampet spinat med hvitløk og over det igjen sprø chili flakes som på alle vis skaper kontrast. Byens beste? Det er godt mulig. En nummer fire (kroner 169/219) fra i alt fem «kjøttpizzaer» er også en innertier. Portobellosopp, Salami Picante og Salami Milano er hovedingrediensene, mens kalamataoliven over det hele framstår som denne pizzaens salte og smaksvendende joker. Endelig en pizzabaker som har skjønt verdien av å bruke de aller beste olivenene. Alt ligger i detaljene hos Jungel Pizza.

Dalsbergstien 6 A

La Baracca

Dette er en litt hemmelig perle, et «hull i veggen» midt i Ullevålsveien hvor vi under normale omstendigheter ville benket oss ved ett av de små tomannsbordene i det rustikke lokalet, og bestilt et glass god rødvin til en napolitansk pizza. Nå har de åpent for take away, noe som også gjelder utenfor pandemiske tider. La Baracca tar ordet kompromissløs på folkelig alvor, og leverer svært gode håndverkspizzaer med utgangspunkt i 72 timers langtidshevede deiger og en finish av friske urter og annet på toppen. Vårt valg er «husets» La Baracca (kroner 179), rett og slett oppkalt etter stedet. Det er en hvit pizza med nydelig mozzarella i bunnen, og over den salami fra Milano, saftig aubergine og soltørkede tomater med fint særpreg. På toppen kommer frisk basilikum som løfter det visuelle inntrykket ytterligere.

Ullevålsveien 35

The Italian Job

Det er kanskje ikke tilfeldig at det stadig vekk parkerer motorsterke biler utenfor The Italian Job. Tross alt het filmen fra 1969 med Michael Caine «Den ville biljakten» på norsk. En nyversjon av «The Italian Job» fra 2003 med Mark Wahlberg holdt også høy hastighet, og om noen pizzasjapper i Oslo framstår som en actionfilm, må det være The Italian Job på Alexander Kiellands plass. «Laget i vedfyrt steinovn med en ekstra dæsj kjærlighet» er slagordet. Med eget bud kommer vår valgte pizza «Diavolo» (kroner 149/199) og smaker som den høres ut. Dette er en pizza uten noe tull, med masse sterke smaker under panseret. Tross alt, chili, sterk salami, den gode tallegio-osten og mozzarella. Kanskje blir The Italian Job i overkant rustikk, og vegetartilbudet er ikke all verdens. Likevel kan pizzaer som «Diavolo» herfra fort bli en favoritt, i tillegg til flat mat med lokkende navn som Al Pacino og Fenomenale. En egen pastameny kommer ved siden av.

Waldemar Thranes g. 63

Grazie Mille

«By local or bye bye local» står det på skiltet der «20-bussen» suser forbi. Det er all grunn til å hoppe av og teste ut dette lille pizzeriaet som ligger der det lå et konditori før. Det går an å sitte der, men take away er åpenbart tingen og alle sykkelbudene formidler. Her er «alle» de kjente pizzaene ut fra en sammensatt og stor meny med inspirasjon fra flere av de italienske tradisjonene, smakfulle med friske råvarer og gode sammensetninger, blant dem Al Funghi med sopp, rucola og trøffelolje. Den koster 150 kroner og er en av menyens dyreste, noe som igjen tilsier at Grazie Mille er et av byens rimeligste pizzautsalg.

Kirkeveien 98

Louis Pizza

Dette pizzastedet på Adamstuen har etter hvert «alle» hørt om. Rettssaken som bunnet i at innehaveren hadde hatt en ansatt som viste seg å ikke ha oppholdstillatelse endte tidligere i vinter i full frifinnelse. Og Louis som i sin tid angivelig ble startet nettopp for å hjelpe en flyktning, kan fortsette driften med svært god samvittighet. Det sies at Louis er en nabolagsfavoritt, og det er ikke vanskelig å forstå. En mellomstor meny forteller om flere favoritter, og de aller fleste er tomatbaserte etter en egen oppskrift på cherrytomater, og serveres kun i medium størrelse. Vi velger pizzaen «Sei» (kroner 174), som ikke er har noe med fisken å gjøre. Den er en slags signaturpizza med frisk og sprø rucola på toppen over Calabrese-salami og pepperoni. Sistnevnte til tross er pizzaen overraskende mild og noe pregløs, selv om de fleste råvarene skinner. Den ene cherrytomaten som pynter midten er vinterblek og hard, og ser så bortkommen ut at man knapt har hjerte til å spise den. Louis holder koken, men kan godt spisse smakene enda mer.

Ullevålsveien 88 A

Pizza Panchetta

Dette er en gammel traver med utsalg over hele byen, blant annet på Vålerenga, Grefsen, Bjølsen, Majorstuen og Briskeby. Av de mange mindre pizzeriaene som baserer seg kun på hjemleveranse eller henting er de blant de største, uten at det har gått nevneverdig ut over kvaliteten. Menyene r delt inn i flere avdelinger, med Italiensk-pizza og Gourmet-pizza som de fyldigste. En Pepperoni-pizza kommer fortsatt rykende varm på døra via en tilfeldig valgt leverandør. Gode smaker, fin og riktig bunn og raust med godsaker preger en pizza der de verken har spart på pepperonien eller ananasen. En finfin «hverdagspizza» med friskt sting.

Ulike adresser, se budfirmaene.