"Norge har ikke prioritert god karriereveiledning". Dette sier professor Tristam Hooley fra Univeristy of Derby som mener at Norge i mindre grad enn mange andre land har hatt en gjennomtenkt strategi for karriereveiledning i skolen.

Elevenes valg av videregående opplæring i 10. klasse i ungdomsskolen  blir sett på som deres viktigste karrierevalg. Faget Utdanningsvalg har vært obligatorisk de siste 10 årene i ungdomsskolen, og formålet er å hjelpe elevene til å ta gode karrierevalg. Det blir ikke stilt formelle kompetansekrav til dem som skal undervise, og det blir ikke gitt avsluttende karakter i faget. I læreplanen står det at det skal legges til rette for hensiktsmessige og ulike arbeidsformer i faget. Konsekvensen kan bli at lærere uten kompetanse innen fagfeltet blir satt til å undervise, og at denne læreren står fritt til å avgjøre undervisningsopplegget. Det fortelles om elever som jobber med lekser eller andre oppgaver i disse timene.

Utdanningsdirektoratet har kommet med anbefalinger om hvilken  kompetanse en rådgiver bør inneha i dagens skole. Følgen av dette blir at den enkelte skole fritt kan velge hvem man vil ansette i slike stillinger. Dessuten har ikke rektor idag noen forpliktelse å kreve at den nyansatte rådgiveren skal ta utdannelse innen karriereveiledning. På den måten kan en god del elever i den videregående skolen få et dårlig faglig tilbud innen karriereveiledning i løpet av sin tid i den videregående skolen.

Idag bruker mange unge både tid og krefter for å finne fram til sin fremtidige karrierevei. Mange elever tar feil karrierevalg og frafallet i den videregående skolen er idag på ca. 30 %. Et karrierevalg vil ofte være knyttet til identiteten og hvem man foretrekker å være. Mange unge vil ifølge Buland (2011) være mer opptatt av selvrealisering, enn å følge familietradisjonene eller ta materielle hensyn.

De siste årene har flere innen karriereveiledningsfeltet tatt til orde for at karrieren handler om hele ens liv og ikke bare om valgene man tar knyttet til yrke og utdanning. Begrepet karriere vil da inneholde ulike konstruksjoner knyttet til skolegang, familie, fritid og jobb. Karriereveiledningen kan dreie seg om å finne balansen mellom yrkeslivet og resten av livet til veisøker.

Før var veiledningsfunksjonen knyttet til å gi informasjon til veisøker, mens dagens komplekse situasjon vil stille helt andre krav til den som skal gi veiledningen. Det er derfor for meg svært betenkelig at våre politikere ikke stiller absolutte og formelle kompetansekrav til de som skal utøver denne profesjonen på alle plan i samfunnet, og at ikke faget Utdanningsvalg får høyere kvalitetskrav. Dette er et omfattende arbeid, men mitt håp er at man på politisk nivå prioriterer dette arbeidet slik at kvaliteten på karriereveiledningstjenesten blir bedre innen kort og rimelig tid. På den måten får elevene det tilbudet de har krav på og flere vil fullføre den videregående skole. Disse tiltakene vil dessuten spare samfunnet for betydelige summer.

Ruth-Wenche Hebnes Vinje

Lektor i karriereveiledning ved Høgskulen på Vestlandet.