Høyre og Ap går litt fram denne måneden, viser beregningene fra Poll of polls. Høyre er det største partiet med 25,6 prosent i gjennomsnitt på meningsmålingene. Ap er nest størst med 21,4 prosent i snitt.
Frp går ned til 8,5 prosent. Det er bare Dagbladets måling som i sin helhet er tatt opp etter at Siv Jensen pekte på Sylvi Listhaug som ny partileder. På denne målingen går Frp opp med hele 3,4 prosentpoeng til 12,9 prosent. Spørsmålet er om «Sylvi-effekten» vil vare, eller om det er et blaff.
Sylvi Listhaug får problemer med å fylle Siv Jensens sko. Siv Jensen er riktig nok ikke like offensiv og skarp i kantene som før. Nesten sju år som finansminister har satt sine spor. Ingen forlater finansdepartementet uten å ha tatt skade av det. Det er ikke et stort tap for landet at Siv Jensen takker for seg. Men det er et tap for Fremskrittspartiet.
Den enes død, den annens brød. Høyre vinner på at Frp mister velgere. Frp har også tapt velgere til Sp og til gjerdet. Men Høyre har alltid vært, og vil fortsatt være, hovedkonkurrenten til Frp om velgerne.
Sp har kastet seg inn i kampen om disse velgerne. I februar har ikke Sp klart det. Trygve Slagsvold Vedums parti faller under 20-tallet til 19,3 prosent. Det er fortsatt et imponerende tall for Sp. Blir dette valgresultatet i september vil Trygve Slagsvold Vedum stå fram på valgnatta som vinneren, og den rødgrønne blokkens redningsmann.
Ap, SV og Sp har i februar 91 mandater. Det kreves 85 for flertall. Plusser vi på med MDG og Rødt har den rødgrønne blokken 101 stortingsrepresentanter.
Amerikanerne kaller det «landslide» hvis det ene partiet nærmest gjør reint bord i presidentvalget. Uttrykket kan brukes om høstens valgresultat hvis den rødgrønne siden får mer en 100 stortingsrepresentanter. Solberg-regjeringen blir feid ut. Jonas Gahr Støre danner ny regjering. Men av hvor mange partier?
Jonas Gahr Støre og Audun Lysbakken vil ha reprise på Stoltenberg-modellen med Ap, SV og Sp. Trygve Slagsvold Vedums ønskedrøm er en Ap/Sp-regjering. I Sp er det stadig flere som deler lederens drøm. Det kan hende at drømmen materialiserer seg i et vedtak om en slik regjering på Sps landsmøte
Da får ikke bare Støre og Ap et problem. Hele venstresiden får en stor utfordring. SV, Rødt, MDG og mange folk i fagbevegelsen og i Ap, vil trolig motsette seg at valgseieren skal gi en regjering som trekker mot sentrum.
Uklarheten om regjeringsalternativet på rødgrønn side er en godbit for de borgerlige partiene. De vil fortsette å plage Støre med spørsmål om hva som egentlig er hans alternativ. Det hadde vært best om den rødgrønne trioen var enige om hva de skal gå for før valgkampen starter.
Regjeringsspørsmålet blir viktig, men ikke avgjørende for valgresultatet. Partiene som får styre den politiske dagsordenen, vil gjøre det best.
Ved stortingsvalget i 2017 var innvandring den saken som flest velgere mente var den viktigste. Klima var nest viktigste sak. Nå har innvandringen til Norge blitt mindre. Asylkøen er nærmest borte. Innvandring blir derfor neppe like viktig for velgerne i årets valgkamp. Klima derimot er ikke blitt mindre aktuelt. Klima blir nok et hett tema i valgkampen. Skole- og helsespørsmål vil som vanlig stå høyt på dagsordenen.
Koronapandemien og den økonomiske krisen blir i år trolig den aller viktigste saken i valgkampen. Valget vil bli en slags folkeavstemning om regjeringens koronahåndtering. Hvis viruset er slått tilbake og arbeidsløsheten på vei ned på valgdagen, kan Høyre gjøre et brakvalg. I motsatt fall kan valget bli en skikkelig nedtur for Erna Solberg.
