Norge er velsignet med rent drikkevann, og vi er flinke til å rense kloakken. Men dette kommer ikke av seg selv. Her snakker vi også om en stor unnlatelsessynd. Gammelt ledningsnett er noe av problemet.
En fersk rapport forteller oss at det er behov for oppgraderinger og nye investeringer for 332 milliarder kroner fram til 2040. Det er 50 milliarder mer enn anslaget i den forrige rapporten, som stammer fra 2017. Og regningen sendes til deg og meg i form av økte avgifter.
Vi må belage oss på at disse avgiftene blir dobbelt så høye. I noen kommuner kan det bli en tredobling. Dette er beskjeden fra direktøren i interesseorganisasjonen Norsk Vann, Thomas Breen. I dag betaler en gjennomsnittlig husstand 9.500 kroner i vann- og kloakkavgifter. Det er kommunene som har ansvar for at vi får rent vann i springen og blir kvitt kloakken på forsvarlig vis. Kommunene sørger for dette gjennom egne selskaper eller i interkommunal regi.
Vann og avløp finansieres ved at den enkelte husstand må ta regningen. Dette skal skje etter selvkost, altså slik at kommunene verken tjener eller taper på denne virksomheten. Problemet med selvkostprinsippet er at vann og kloakk i stor grad går under den politiske radaren. Lokalpolitikerne får lite honnør for å satse på praktisk talt usynlige investeringer i rørledninger. Her er det bare kjeft å få siden jo regningen fullt og helt blir veltet over på innbyggerne. Kommunepolitikerne liker heller å sole seg i glansen når det eksempelvis åpnes en ny skole.
Rent drikkevann blir sett på som en selvfølge. Vannskandalen i Askøy for snart to år siden forteller oss at så ikke er tilfelle. Skandalen burde ha ført til at vann og kloakk hadde stått på den politiske dagsordenen ved lokalvalget i 2019. Det skjedde dessverre ikke. Og rikspolitikerne toer sine hender, for dette er jo formelt sett et kommunalt ansvar.
Det hører imidlertid med til bildet at sentrale myndigheter har stilt strengere krav til rensing, noe som i siste instans innebærer høyere regning for deg og meg. Det går en grense for hvor mye husstandene kan pålegges i økte avgifter. En tredobling virker å bli drøyt. Det kan ramme skjevt, både sosialt og geografisk.
Har det gått prestisje i selvkostprinsippet? Det bør i hvert fall bli et tema om ikke staten bør bidra noe økonomisk. Vi snakker tross alt om en fellesoppgave som er en helt nødvendig investering for framtiden. Men da må i tilfelle noe annet prioriteres ned. Dermed kan vi få en reell politisk debatt om et emne som i realiteten er plassert utenfor den politiske dagsordenen. Rent vann i springen og rensing av kloakk er ikke gratis.
