Statsminister Erna Solberg mener at behandlingen i Stortinget av regjeringens siste koronapakke er «uheldig». Forslagene i pakka spriker i alle retninger.
Frp er årsaken til den «uheldige» prosessen. Partiet vil ikke forhandle med regjeringen, men bare stemme for sine egne forslag. Det er mer enn bare «uheldig». Situasjonen er dramatisk for regjeringen. Da Frp sa nei til å fortsette som regjeringens faste forhandlingspartner, mistet i virkeligheten statsminister Erna Solberg den parlamentariske støtten fra det borgerlige flertallet i Stortinget. Det kommende lederskiftet i Frp vil ikke gjøre det enklere for Erna Solberg. Tvert imot. Sylvi Listhaug vil rendyrke profilen som opposisjonsparti. Hun vil ikke at Frp skal være et støttehjul for regjeringen.
Erna Solberg har et godt forhold til Siv Jensen. Samarbeidet mellom statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen gikk bra i sju år. Siv Jensen er en kompromissvillig politiker. Det er også Erna Solberg.
Sylvi Listhaug er en annen type politiker. Hun tilhører høyresiden i Frp. Hennes form er krass og pågående. Erna Solberg kommer neppe like godt overens med Listhaug som hun gjorde med Siv Jensen. I KrF og Venstre er det ikke mange som liker Listhaug. Hun på sin side misliker sterkt KrF og Venstre. Det borgerlige samarbeidet kan bli vanskeligere med Listhaug ved roret.
Regjeringens støttepakke blir vedtatt i Stortinget med flere endringer. Det kan regjeringen leve med. Det vil bli mye vanskeligere å få vedtatt det reviderte nasjonalbudsjettet som kommer i mai. Hvis Frp holder fast ved at partiet ikke vil forhandle med regjeringen, kan statsministeren bli tvunget til å stille et kabinettsspørsmål. Erna Solberg vil strekke seg langt for å blidgjøre Siv Jensen og Sylvi Listhaug. Men hun får neppe Frp tilbake som støtteparti.
Det har gått den veien høna sparker med Frp etter at partiet forlot regjeringen i januar i fjor. Partiledelsen trodde at utmarsjen fra regjeringen ville øke oppslutningen. Det har ikke skjedd. På snittet av målingene hittil i februar har Frp 7,8 prosent. Det er mulig at valget av Sylvi Listhaug som ny leder vil gi Frp et dytt oppover. Oppgangen blir kortvarig hvis Frp opptrer som støttehjul for regjeringen fram til valget.
Det var klokt av Siv Jensen å annonsere sin avgang. Hun var ikke riktig person til å markere Frp som et tydelig opposisjonsparti. Det er vanskelig å stå fram som en sterk kritiker av regjeringen når du har vært finansminister i sju år. Det hadde kanskje vært klokt om Sylvi Listhaug hadde blitt parlamentarisk leder da Frp forlot regjeringen. Dermed hadde det vært Listhaug som tok hovedjobben med å kritisere regjeringen.
Personlig hensyn og mangel på motivasjon er Siv Jensens begrunnelse for å gå av som leder. Det ligger også politikk til grunn for avgangen. Hun har innsett at hun ikke er rette person til å føre Frp videre. Det personlige har nok hatt mest å si. Da Aps partiformann Trygve Bratteli annonserte sin avgang i et intervju med Arbeiderbladet (Dagsavisen) i god tid før landsmøtet i 1975, sa han at «det er grenser for hvor langt mine krefter rekker». Det samme tror jeg Siv Jensen kunne ha sagt.
Aps partiledere har aldri fått den etterfølgeren de ønsket. I Frp er det annerledes. Carl I. Hagen pekte på Siv Jensen som ny leder. Siv Jensen har pekt på Sylvi Listhaug. Hun får det som hun vil på landsmøtet i mai.
Det ble sagt at SV ble rammet av regjeringsslitasje før partiet gikk inn i regjeringen. Nå kan det sies at Frp er rammet av regjeringsslitasje etter at partiet gikk ut av regjeringen. Det må Listhaug gjøre noe med. Frp vil helt sikkert ikke gå inn i regjeringen på nytt, eller ta jobben som regjeringens støtteparti. Erna Solberg får det vanskeligere med Sylvi Listhaug som Frp-leder.
