Sentralbanksjef Øystein Olsen hever igjen en advarende pekefinger. Oljefondet vil kanskje ikke kaste av seg like mye som vi lenge har vært vant til. Dette var budskapet vi torsdag fikk i den tradisjonelle årstalen til sjefen i Norges Bank.

Koronapandemien har ført til det største tilbakeslaget siden andre verdenskrig. I motsetning til mange andre land har Norge mulighet til å føre en ekspansiv finanspolitikk uten å ta opp gjeld. Årsaken er selvsagt at vi har 11.000 oljemilliarder på bok. I dag kan vi glede oss over at framsynte politikere på disse tider i 2001 «fant opp» den såkalte handlingsregelen for bruk av oljepenger. Daværende statsminister Jens Stoltenberg, med Karl Eirik Schjøtt-Pedersen som finansminister, må tilskrives mye av æren for dette grepet.

Poenget med handlingsregelen er at vi bare skal bruke avkastningen av fondet, altså bare ta ut rentene som om det var et bankinnskudd. De første årene ble avkastningen beregnet til fire prosent. Siden 2017 har tre prosent vært det magiske tallet. Samtidig er poenget at vi skal kunne bruke mer i dårlige tider, som nå under koronakrisen. Forutsetningen er at vi klarer å holde igjen i gode tider.

Aksjekursene har steget kraftig de siste årene. Det norske oljefondet har derfor fått godt betalt for å ta risiko i dette markedet. Men ifølge sentralbanksjefen kan vi ikke legge til grunn at gevinsten vil bli like høy i tiden framover. Nå antyder Olsen i stedet en avkastning på «nær to prosent». Tretallet er kanskje historie.

Vi tør minne om at politikerne dessverre lukket øynene da Øystein Olsen allerede i 2012 ville jekke ned tallet fra fire til tre prosent. I år er det riktignok bare en antydning, men politikerne bør likevel ta hintet. Vi går inn i en periode med trangere budsjetter. Da kan det være smart å legge seg på en forsiktig linje når avkastningen fra oljefondet skal anslås. I et usikkert marked er det uklokt å ta for stor risiko.

Det kan være smart å legge seg på en forsiktig linje når avkastningen fra oljefondet skal anslås.