Hvis Clubhouse var et utested og ikke en app, hadde den vært av typen man ikke drar til på grunn av klientellet. Det samme klientellet som i dette tilfellet står utenfor inngangen i blazer og medievitenskap-diplom og roper; dette kommer til å forandre verden, altså!
For dem som ennå ikke har fått en invitasjon (for uuuuu, det må du ha!») er Clubhouse en slags form for Teams, bare uten video. Du kan åpne eller delta i rom, hvor du enten snakker eller lytter til en samtale, og kan «rekke opp hånden» for å komme med innspill.
Konseptet er ganske uoriginalt, men omtales som revolusjonerende i norske medier, spesielt fordi det er store kjendiser i USA som har lastet den ned. Nå kan du snart «ta deg en prat med Kanye West og Elon Musk», som Jøran Gamman, partner i Digital-kompetanse, skriver i VG.
Litt som å si at Facebook er rått, fordi Mark Zuckerberg i teorien kan like profilbildet ditt.
Jøran var selv så nysgjerrig på appen at han kjøpte en invitasjon på Reddit. I VG skriver han; «Etter hvert som timene gikk, ble jeg mer og mer desperat. Jeg sendte DM-er på Insta til kjendiser og influensere, skrøt av dem, roste dem opp i skyene samtidig som jeg tryglet om en invitasjon til denne eksklusive møteplassen hvor magien gnistrer og fremtiden titter frem».
Wow. Det er desperat, ja, Jøran. Det er det.
Til Gammans forsvar så er det ikke så rart at Clubhouse har fått en del «hype», som han selv kaller det; den følger en oppskrift på nettopp hvordan påvirke oss. Eksklusivitet – man må inviteres for å komme inn. Og autoritet: Man har fått inn mennesker som nettopp Elon Musk og Kanye West.
At den har fått mye medieoppmerksomhet, betyr ikke at den kommer til å «forandre mediebildet for alltid». Det ville ikke vært første gang om en spådd suksess ble en sikker flopp. Noen som husker Google Wave?
Ikke jeg heller.
Det mest ironiske ved at Clubhouse-hypen er skapt av nettopp medie- og kommunikasjonsfolk, er hvor grusomt personvernet er. Folka med privatnummeret til Erna Solberg gir fra seg hele adresselisten sin, kun for å få være med på «det nyeste». Som medieviter Ida Aalen skriver: «Vi kan ikke kjede oss så mye at vi slutter å bruke hodet.»
Jo da, Clubhouse kan bli nyttig, på samme måte som Teams er det. Men titter virkelig framtida fram?
Jeg har ikke én venn på min alder som har snakket om Clubhouse – jeg har bare lest hvor fantastisk banebrytende den er, uttalt i norsk presse, av andre norske pressefolk. Men hvis dette skal bli den nye Instagram eller Facebook, så holder det ikke at Erik Watland i Medier24 synes det er sjukt fett, eller at Trine Skei Grande har tatt en aldri så liten tur innom. Da må min generasjon velge å bytte ut sosiale medier med en mediedebatt klokka sju på en tirsdag, leda av en eller annen fyr som elsker å høre sin egen stemme.
Hvis Clubhouse virkelig er fremtida, da begynner jeg å grine.
