Det var en første juledag, familien satt samlet rundt frokostbordet, min 6 år gamle bror sto på kjøkkenet, holdt frem en halvtom flaske 60-prosent brennevin og sa «Siv, hvorfor er denne under badekaret»?
Jeg husker den påfølgende tausheten, de voksnes stramme smil og flasken som på en forunderlig måte ble ikke-eksisterende.
Uten at det ble sagt, forsto vi at dette var noe ingen av oss skulle snakke om. Verken hjemme eller til noen utenfor.
Her i landet har mer enn 100.000 barn en oppvekst preget av voksnes rusbruk. En rekke arenaer hvor disse utsatte barna kan få avlastning fra en stressende hjemmesituasjon er stengt, og barna blir fanget i en utrygg hjemmesituasjon. På lengre sikt vil utrygghet, uforutsigbarhet, vold og utagering føre til at en del vil få traumer og helseplager.
En av mine samarbeidspartnere i Norsk Sykepleierforbunds satsning på prosjektet psykisk helse og rus, er Tommy. Han drakk hardt fra tidlige ungdomsår, og var en hyppig gjest på legevakter og sykehus. Her ble han lappet sammen og sendt ut av døren. Alkoholen medførte vold, skader, brutte relasjoner, depresjoner, psykisk uhelse og selvmordsforsøk. Til hell for oss alle avsluttet Tommy alkoholbruken og satset på å arbeide med å forbedre behandlings- og omsorgstilbudet for mennesker med psykiske og rusrelaterte helseutfordringer.
Mange, brukere og pårørende, erfarer som Tommy og jeg de daglige og varige negative sider ved overdreven alkoholbruk. Likevel skvatt både Tommy og jeg til i forbindelse med stengning av Vinmonopolet. En nedstengning av slike samfunnskritiske handelssteder, da i tillegg til reduserte muligheter for å passere landets grenser for å handle på det svenske Systembolaget eller på Taxfree, syntes umiddelbart å føre til nesten sjokkartede reaksjoner i store deler av befolkningen.
Tommy og jeg hadde fått med oss Folkehelseinstituttets tall fra 2018 og 2019 som sier at ti prosent av oss drikker halvparten av alkoholen. Noe som betyr at alkoholbruken er skjevfordelt i befolkningen. Dette var nok også årsak til at mange svettet og følte angst og uro når tilgangen til alkohol ble redusert. Vi kan nok konkludere med at alkoholsuget seiret over både dugnadsånd og redsel for covid-19 når bekymrede ordførere fortalte om alkoholsugne i hopetall som beveget seg over kommunegrensene og sto tett i lange køer.
Hjemmekontorordningen og arbeidsledigheten åpner for muligheten til å drikke i hverdagen. Redusert sosial kontroll, ensomhet, opplevelse av meningsløshet og tungsinn kan føre til økt alkoholinntak, noe som er særlig alvorlig for de som fra før er sårbare og de som er stordrikkere. Vi trenger ingen krystallkule for å si at dette vil føre til at mange i denne gruppen vil få vedvarende fysiske og psykiske helseskader.
I Norge viser forskning at om lag åtte prosent av befolkningen har helseskadelig alkoholbruk, og da ofte en alkoholavhengighet. Dette betyr at minst 300.000 i aldersgruppen 18–67 år er direkte rammet. 300.000 personer som befinner seg i polkøer, på butikken, bussen, kontoret, skolen og hjemme.
Vi ser dem overalt: de som har en betydelig økt risiko for å pådra seg alvorlige sykdom og skade. Få blir sett av helsevesenet, mange kunne vært tilbudt hjelp i somatiske akuttavdelinger og av fastlegen, men det virker som om vi velger å ikke se mennesker som er rammet av alkoholmisbruk. Når det er snakk om unnlatelsessynder så er nok dette samfunnets største. I Norge har vi hatt gode tiltak knyttet til smittespredning av korona og det gjør at vi frem til nå «bare» har hatt rundt 600 dødsfall som følge av covid-19. Samtidig dør rundt 1500 nordmenn årlig av tilstander som skyldes alkoholmisbruk.
Følgende to årsaker til rask gjenåpning av Vinmonopolet ble annonsert av helseministeren og Folkehelseinstituttet:
«Faren for helseskadelige tilstander grunnet manglende tilgang på alkohol og smittespredning ved folkevandring over kommunegrensene.»
Vi mener at på kort sikt kan den raske reåpningen av Vinmonopolet roe tørsten, på lengre sikt står samfunnet overfor en bølge av alkoholrelaterte helseskader som vil koste betydelige summer i tillegg til psykososiale skader på den enkelte, familien og miljøet.
Ved å identifisere, utrede og behandle somatisk sykdom så tidlig som mulig kan alvorligere og mer ødeleggende tilstander unngås eller reduseres. Helsetjenestene i kommunene må samordnes og samarbeide slik at de er bedre rustet til å gi mennesker med et helseskadelig alkoholbruk og deres familier hjelp, støtte og veiledning.
Helsehus der fastlege, sykepleiere med spesialistkompetanse på psykisk helse og rus, fysioterapeuter og kliniske ernæringsfysiologer setter søkelys på å samarbeide med brukerne om å tilpasse egnede behandlingsmetoder kan forebygge vedvarende helsesvikt og alkoholrelaterte skader.
Det pandemien har vist oss er at vi kan sette i verk en dugnad om vi vil. Gjennom et slikt mellommenneskelig samarbeid kan en epidemi kontrolleres og skadevirkningene reduseres. Parallelt identifiseres mennesker i risikosonen, de gis tilpassende tiltak og dersom de blir alvorlig syke står spesialisthelsetjenesten klar med sitt avanserte utstyr og spesialiserte kompetanse. La oss overføre disse erfaringene, iverksette en dugnad og sammen «slå ned» alkoholepidemien.
