Før helgen skrev Falck et innlegg på sin Facebook-side som spredte seg svært raskt. Dråpen som fikk begeret til å renne over, var at familien fikk beskjed om at hennes svært syke far som ligger på en lindrende enhet i Oslo, fra nå av bare kunne få besøk av sine nærmeste én gang uka. Det ble vist til de nye koronareglene som kommunen kom med på nyåret.
«Pappa er våken omtrent annenhver dag, og det ser ikke lyst ut. I dag fikk vi beskjed om at de nye smittevernreglene gjør at vi kan besøke ham én gang i uka heretter. Vi vet ikke om han lever så lenge», skrev Falck.
Falck og familien fikk beskjed om at reglene gjelder så lenge faren er i en palliativ fase, som defineres som de siste dagene eller ukene av livet. Besøksrestriksjonene kunne bare lettes på om det var snakk om en terminal fase.
– Han ble veldig deprimert etter nedstengingen og følte seg innesperret. Det var veldig trist å se at han hadde det så vondt.
— Mari Falch
«Det vil si de siste tre-fire dager, der mange er tilnærmet bevisstløse. Det er poengløst. Det er for sent. Og denne differensieringen har ingenting med smittevern å gjøre», skrev Falck.
Hun fulgte opp med å henvende seg direkte til Erna Solberg på statsministerens Facebook-side og skrev: «Er ikke de som er døende verd noe?»
[ (+) De som ikke får hverdagen tilbake ]
– Skammelig
Dagsavisen møter Falck rett før hun og kona til faren skal møte ledelsen ved Solvang helsehus i Oslo der faren nå er. Falck forteller at de har kjempet mot rigide besøksregler i snart ett år. Hun synes det er «skammelig» hvordan syke mennesker og deres pårørende er blitt behandlet etter at koronapandemien brøt ut.
Falck vet det har hjulpet at hun er lege når de har kjempet for at faren ikke kan isoleres fra sine nærmeste over så lang tid.
– Jeg tror det har hatt alt å si når vi har klart å krangle oss til en viss tøying av reglene. Jeg synes det er skammelig at du må være relativt ressurssterk for å vinne fram. Det skal ikke være sånn.
Hennes far Morten Falck har vært kronisk syk i mange år. I februar i fjor flyttet han inn på et sykehjem i Oslo. Noen uker senere ble store deler av samfunnet stengt ned som følge av koronapandemien. Helsedirektoratet sendte ut brev til landets fylkesmenn og ga beskjed om at det var nødvendig med besøksstans ved alle landets helse- og omsorgsinstitusjoner.
I flere måneder fikk ikke Falck besøke faren på sykehjemmet i det hele tatt. Hun forteller at faren som har parkinson, alltid har vært en positivt innstilt person med et usedvanlig godt humør. Nå endret han seg og ble raskt dårligere.
– Han ble veldig deprimert etter nedstengingen og følte seg innesperret. Det var veldig trist å se at han hadde det så vondt.
– Frastjålet sin siste vår
Dagsavisen har også snakket med kona til faren, Sissel Henriksen. Hun er utdannet sykepleier og har jobbet som journalist i Klassekampen i en årrekke.
– Morten ble frastjålet sin siste vår – han som elsket å være ute.
Henriksen forteller at mannen knapt var ute i frisk luft under nedstengingen i fjor vår. Etter to måneder fikk hun endelig lov til å besøke ham på Sofienberghjemmet der han bodde. Henriksen kaller det «en lekebesøksordning».
– Han ble satt veldig psykisk tilbake da han måtte sitte alene i tre måneder. Han var så deprimert at jeg var redd han ville bli dement.
— Mari Falch om faren Morten
– Vi fikk møte ham ute på to meters avstand i 30 minutter én gang i uka. Morten har nesten ikke stemme og vi kunne knapt høre hva han sa. Selv karakteriserte han det som en hån, sier hun og legger til:
– Han ble satt veldig psykisk tilbake da han måtte sitte alene i tre måneder. Han var så deprimert at jeg var redd han ville bli dement.
Da det ble åpnet noe opp for besøk ved sykehjemmene før sommeren, søkte de om å få ta ham med hjem på dagperm i helgene, men fikk først blankt nei. Dette til tross for at Helsedirektoratet hadde skrevet følgende på sin hjemmeside:
«Pasienter og beboere i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner kan i utgangspunktet bevege seg fritt utendørs, også utenfor institusjonsområdet, med mindre det er fattet et tvangsvedtak med restriksjoner for utgang. Institusjonen må derfor legge til rette for at beboere kan gå utendørs samtidig som smittevernhensyn ivaretas.»
De forsøkte å snakke med ledelsen ved sykehjemmet og viste til at det skal gjøres individuelle vurderinger når det gjelder besøksbestemmelsene.
Det var spesifisert i Helsedirektoratets retningslinjer at helse- og omsorgsinstitusjoner skulle kartlegge beboerens ønsker og behov for besøk og «vurdere ut fra forhold som hvor alvorlig syk vedkommende er, forventet levetid, eventuelle kommunikasjonsvansker, behov for nærhet og omsorg og lengden på institusjonsoppholdet».
De mener at Morten Falck oppfylte alle disse kravene for en individuell besøksløsning, men ifølge Mari Falck svarte ledelsen ved Sofienberghjemmet at de ikke kunne gjøre slike vurderinger og at de måtte klage til Sykehjemsetaten i kommunen.
– De ga ikke noen informasjon om hvem i etaten vi skulle kontakte. Det er fryktelig tungrodd. Noe av det verste gjennom denne tida har vært at det ikke finnes noen kanaler hvor man kan si ifra og få snakket om tiltakene på en fornuftig måte, sier hun.
Henriksen forteller at hun bor alene, har hjemmekontor og er svært forsiktig så hun ikke skal bli smittet.
– Det er urimelig å hevde at pårørende er en mye større smittefare enn de ansatte, men det går ikke med logisk argumentasjon.
Ved en tilfeldighet kom hun i kontakt med en person i Pårørendealliansen, som skulle i et møte med Helsedirektoratet.
– Jeg spurte om hun kunne ta opp dette med hjemmepermisjon som en prinsippsak. Hun meldte tilbake etter møtet at juristene i Helsedirektoratet ikke fant noen juridisk dekning for å nekte ham å få dra hjem. Da vi slo i bordet med dette, nådde vi til slutt igjennom. Det var helt uvurderlig – endelig fikk vi et snev av normalitet og kunne hygge oss i fred og ro i vårt eget hjem, sier Henriksen.
– Vi merket en åpenbar bedring da han fikk komme hjem, sier Falck.
[ (+) Den lange veien tilbake til livet etter covid-19 ]
– Ikke begrunnet i smittevern
Falck synes det har vært svært frustrerende at de ikke har fått gode svar på hvordan frihetsberøvelsen kan forsvares ut fra smittevernhensyn.
– Vi skjønner at det var viktig å få et sterkt fokus på smitteverntiltak, men jeg synes ikke myndighetene har vært flinke nok til å understreke viktigheten av at alle sykehjem må gjøre individuelle vurderinger. De aller fleste som er pårørende til personer som er i en så uttalt risikogruppe, er jo livredde for å smitte noen og veldig forsiktige.
Hun forteller om da hun skulle markere egen 40-årsdag i fjor høst som ett eksempel på at det ikke brukes sunn fornuft. Det var snakk om en middag hjemme, med de samme personene i familien som også besøkte faren på sykehjemmet.
– Sissel spurte om det var greit at han ble en halvtime ekstra fordi vi skulle ha en liten feiring. Da ble det masse styr og det eskalerte voldsomt. De fikk det for seg at det var snakk om en fest, selv om det bare var en middag. Etterpå måtte pappa ta koronatest og ble isolert i fire dager. For ham opplevdes dette som en ren straff.
Dagsavisen har snakket med alle helseinstitusjonene som er omtalt i saken. Les hva de svarer lenger ned i artikkelen.
– Galskapen
I desember ble faren alvorlig syk med blodforgiftning og ble lagt inn på Lovisenberg Diakonale Sykehus til overvåking. Falck forteller at de fikk besøke ham de første dagene. Da var han så syk at de ikke fikk kontakt med ham. Men da han én dag var i bedring og våken, ble døra stengt for dem fordi han ikke var livstruende syk lenger.
– Det som skjedde på sykehuset viser galskapen i dette, sier Henriksen.
Tilstanden var ustabil. Han ble verre igjen og sykehuset ringte og sa de måtte komme. Da var han igjen bevisstløs.
Falck snakket med overlegen på intensivavdelingen ved sykehuset og forklarte hvor viktig det var for faren å ha sine nærmeste rundt seg og at det reduserer risikoen for delir.
– Vi vet at tilstedeværelse av nærmeste pårørende reduserer risiko for delir, altså akutt forvirring som hos eldre og syke øker risikoen for død, sier Falck.
Hun ble hørt, og er glad for at de fikk lov til å komme på besøk daglig. Det samme har de fått til ved den lindrende enheten han ble flyttet til etter sykehusoppholdet. Samtidig gir det henne en dårlig følelse. For hva med alle dem som ikke greier å argumentere godt nok medisinsk, hva skjer med dem?
(Saken fortsetter under bildet)
Dette er også Henriksen opptatt av.
– Det skremmer meg hvor mye krefter vi har brukt dette året. Jeg er journalist og Mari er lege, vi har en god del å slå i bordet med. Men hva med en gammel dame på 80 år, som bare får treffe mannen hun har levd et langt liv med én time i uka? Hva med alle sykehjemspasientene som bare har fått ett besøk i uka måned etter måned?
Både Falck og Henriksen understreker flere ganger at de ikke kritiserer de som jobber på de ulike institusjonene, der Morten Falck har vært. De mener de ansatte har gjort så godt de kan. De vet også at andre sykehjem har hatt et enda strengere besøksregime. For dem er det viktigste at det blir en debatt om hvordan kommunene og ledelsen ved ulike sykehjem håndterer regelverket og ikke minst hva myndighetene gjør for at både syke og pårørende får ordninger som er til å leve med.
– Det må bli enklere å finne løsninger for dem som er i livets sluttfase og deres pårørende. Vi trenger å være i lag, ikke minst når alvorlig sykdom rammer. Måten reglene praktiseres på, påfører folk enorme psykiske belastninger. Det som skjer er et overgrep mot dem som lider, men også mot de pårørende som skal leve videre, sier Henriksen.
Raslet med sablene
Helsedirektoratet har understreket flere ganger at det må legges til rette for besøk «så langt det er mulig», men kommunene rundt om i landet har hatt svært ulik besøkspraksis ved sine sykehjem gjennom hele pandemien, noe blant andre Bergens Tidende har dokumentert. Sist uke skrev Klassekampen at mange kommuner har oppfattet regjeringens sosiale stenging som et signal om at de igjen må stenge sykehjemmene for pårørende.
– Om det løste seg fordi vi raslet med sablene, vet jeg ikke.
— Mari Falch
– De burde skjønt hvor tøft det var i vår, men nå kjører de på igjen. Du blir helt hjelpeløs. Så lenge jeg ikke vet om de stenger i morgen, benytter jeg enhver anledning til å besøke ham. Morten har vært opptatt av menneskerettighetene i dette. Fordi retten til liv i denne tida trumfet retten til meningsfullt liv. Det må vi tørre å snakke om, sier Henriksen.
Fredag før helgen snakket Falck og Henriksen med ledelsen ved den lindrende enheten der Morten er. Familien får likevel lov til å komme på besøk daglig, noe de er svært glade for. Men selv om det har løst seg for dem, har Falck oppfordret folk til å fortsette å dele det hun skrev sist uke.
– Om det løste seg fordi vi raslet med sablene, vet jeg ikke. Men uansett er det viktig at det skrives mer om dette. Vi vet det er mange som har det på samme måte som oss eller verre – som ikke får kjempet for egne rettigheter. Det kan ikke være sånn at vanlig sunn fornuft må vike for alt i det jeg velger å kalle koronapandemiparanoiaen.
Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen
Dette svarer helseinstitusjonene
Dagsavisen har kontaktet alle helseinstitusjonene som er omtalt i saken.
Monika Vartdal, konstituert institusjonssjef ved Solvang helsehus, svarer dette på spørsmål om hvorfor de ga familien beskjed om at de bare kan besøke Morten Falck én gang i uka:
– På bakgrunn av den alvorlige smittesituasjonen i Oslo og pågående vaksinasjon av beboere, oppfordrer Sykehjemsetaten at pårørende unngår å besøke sine nærmeste og at besøk begrenses til en gang i uka av 1- 2 faste personer.
Hun skriver videre at pårørende informeres om de nye besøksrestriksjonene på helsehus, men at lindrende avdeling har egne besøksrutiner og at det gjøres individuelle vurderinger ut fra pasientens situasjon og tilstand.
– Det er likevel prosedyrer i forhold til smittevern både før, under og etter besøket for å sikre at besøket gjennomføres på en forsvarlig måte i tråd med smittevernreglene.
På spørsmål om hvorfor de snudde og at familien nå likevel får besøke Falck daglig, svarer hun:
– Lindrende avdeling har hatt egne besøksrutiner gjennom hele pandemien hvor besøk avtales direkte med avdelingen. Det er mulig at dette ikke har vært kommunisert godt nok i dette tilfellet, og det må vi bare beklage. Vi tilstreber å legge til rette for at pårørende kan være til stede så mye som mulig for alle pasienter på helsehuset som er i livets siste fase.
[ (+) Den lange veien tilbake til livet etter covid-19 ]
– Vi lytter til alle tilbakemeldinger
Camilla Andersen er nyansatt virksomhetsleder ved Sofienberghjemmet, som drives av Kirkens Bymisjon. Dagsavisen har spurt om det stemmer at ledelsen ved hjemmet ga beskjed om at de ikke kunne gjøre individuelle vurderinger da store deler av samfunnet ble stengt ned i midten av mars i fjor.
– Vi vet at besøksrestriksjonene i forbindelse med koronapandemien har vært krevende for beboere og deres pårørende. Innledningsvis ble det innført et nasjonalt besøksforbud. I etterkant har det vært en gradvis oppmykning. Alle sykehjem i Oslo forholder seg til de til enhver tid gjeldende prosedyrer og føringer fra Sykehjemsetaten i Oslo kommune. Det har hele tiden blitt gitt mulighet for individuelle tilpasninger til alvorlig syke- og døende beboere. Disse vurderingene har vært gjort i hvert enkelt tilfelle, skriver Andersen i en e-post og legger til:
– Det er leit at pårørende i noen tilfeller opplever at vi har praktisert dette for strengt. Vi lytter til alle tilbakemeldinger vi får. Sykehjemmet har nå mer erfaring med individuell tilpasning til beboere som av ulike medisinske årsaker har særskilte behov for kontakt med sine pårørende.
Kan gjøres unntak
Hallvard Fanebust, klinikksjef ved Lovisenberg sykehus, skriver at de helt siden oppstarten av pandemien har ønsket å beskytte syke og sårbare individer.
– Derfor har det, av smittevernsyn, vært praktisert generelt besøksforbud på sykehusene. Dette er en betydelig ulempe både for pårørende og pasienter, også fordi pårørende kan være en viktig ressurs i behandlingen, slik det blir påpekt i dette tilfellet.
Han skriver videre at det kan gjøres unntak fra besøksforbudet etter en individuell vurdering.
– Kritisk sykdom eller terminal fase er eksempler som kan være grunnlag for unntak, og det kan være en forklaring på at man trekker tilbake unntaket når kritisk syke blir bedre. Behandlende helsepersonell må prøve å ta hensyn til individuelle forhold og gjøre unntak der det blir riktig, uten å undergrave formålet med det generelle besøksforbudet. Det kan være vanskelig, noe denne saken viser.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her. (EGEN BLOKK??)
---
Palliasjon og terminal fase
- Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Lindring av fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og eksistensielle problemer.
- Terminal fase, Når pasienten lider av en uhelbredelig sykdom og trolig vil dø i nær fremtid (dager eller timer)
Kilde: Helsebiblioteket
---
