3
RADIOTEATER
«En virkelig kvinne»
Av Heidi Linde
Regi: Ingrid Forthun
Musikk: Lucy Swann
Lyddesign: Hilde Rolfsnes
Med: Mariann Hole, Jan Martin Johnsen, Trond Høvik, Henriette Marø, Ågot Sendstad, Lasse Kolsrud m.fl.
NRK Radioteatret
Marie (Mariann Hole) og Jens (Jan Martin Johnsen) er to unge, vellykkede mennesker med det meste på stell. De kan bare ikke få barn. År med forsøk og prøverør sliter på dem, og når vi treffer dem i Radioteatrets «En virkelig kvinne» har de kommet til at avgjørende punkt: Orker de flere forsøk nå? Klarer forholdet deres det? Og hvem er Marie hvis hun ikke får barn, er hun da en virkelig kvinne?
Det er en reise i mye grubling, skam og skyld dette radiodramaet, skrevet av Heidi Linde, tar oss igjennom. Men via en rekke opp- og nedturer, nye prøverørsforsøk og møter med venninner, familie og leger, får Marie etter hvert revidert sine oppfatninger av seg selv, av mannen Jens og hva en virkelig kvinne er. Men hvorfor skal hun gå alle disse omveiene på hele åtte episoder for å finne ut av noe av det feminister har kjempet for i årtier, nemlig at det ikke er noen fasit på det å være kvinne? Er ikke det noe vi allerede har som en ganske fastlagt sosial oppfatning i vår kultur?
Tydeligvis ikke, all den tid Radioteatret presenterer denne forestillingen som en moderne fortelling. Barnløshet kan være et sensitivt tema for mange, og det er fint at det åpnes opp om dette og alle tankene og følelsene både kvinner og menn har rundt situasjonen. Men det er som om «En virkelig kvinne» ikke helt får bestemt seg for om den skal fremstille problematikken og hovedpersonen på en alvorlig eller ironisk måte. Det er flere hint i stykket som peker mot at tittelen «En virkelig kvinne» må forstås med en klype ironi. Men det legges også opp til, særlig i Mariann Holes følsomme og nyanserte fremstilling av Marie, at man søker lytterens medfølelse og forståelse med henne. Vi kommer imidlertid ikke utenom flere klisjeer (som i det første ultraromantiske møtet mellom Marie og Jens) og enkelte nærmest kvinneparodiske scener der Maries venninner flåser i vei om lekre kjoler og romantiske weekender. Det er også som om manusforfatter Heidi Linde virkelig har anstrengt seg for å få inn «alle» perspektiver på det å få eller ikke få barn, og de ulike karakterene som dukker opp, det være seg venninner, familiemedlemmer eller leger, blir mer representanter for ulike syn på det å få barn enn troverdige, hele karakterer. Og som sagt, nærmer flere av dem seg parodien. Men når det er sagt, skal skuespillerne berømmes for å lage levende og catchy fremstillinger av disse personene. Også bruddet med realismen i valget av en radiostemme (Trond Høvik) som snakker med Marie og får henne til å tenke, er interessant. Produksjonen består for øvrig av gode musikk- og lydkulissevalg. Så selv om jeg stiller spørsmål ved innholdet, er selve lytteopplevelsen ikke den verste.
For den som har bena godt plantet i en helt annen ende av skalaen enn det Marie har, kan hun oppleves som en smule nevrotisk, gammeldags og ureflektert. Det er for eksempel merkelig at hun ikke har tenkt på det at noen faktisk velger ikke få barn. Andre vil kanskje kjenne seg igjen i deler av det som skjer og det hun grubler på. Det mest moderne ved dette stykket, er troen på at vi kan kontrollere våre skjebner og kjøpe oss til det vi drømmer om. Men det kan vi jo ikke. Og jeg tror de fleste i dag er enige om at alle slags kvinner er ekte, selv uten stil, sjarm, kontroll og oversikt – og uten å være mor. De vide kjønnsforståelsene er ganske nedfelt i våre sosiale strukturer i dag, og får stadig mer oppmerksomhet, både når det gjelder menn og kvinner.
«En virkelig kvinne» er delvis også et juledrama og sendes fra julaften både på radio og kan lastes ned som podkast. Og apropos det: Radioteatret går nå inn i en fase der de vil utvikle radioteaterformen til å nærme seg podkastformatet, vår tids store slager innen lyttekulturen. Hva dette vil resultere i, vet vi fortsatt ikke, men det første resultatene av arbeidet får publikum tilgang til våren 2021. Det er i alle fall spennende.
