– Jeg var, og er blitt enda mer, overbevist om at kong Haralds posisjon i Norge er mye sterkere enn han selv tror, sier Harald Stanghelle til Dagsavisen.

Han har vært journalist og redaktør hele sitt voksne liv. Til 2018 var han redaktør i Aftenposten, der han fortsatt skriver kommentarer. I høst debuterte pressemannen som forfatter, med boka «Kongen forteller», om og med kong Harald.

– Jeg har vært med på mye rart i livet. Men at jeg i en alder av 64 skulle skrive en bestselger som første bok, det hadde jeg ikke tenkt. Grunnen er selvsagt bokas hovedperson, ikke meg som forfatter, sier han.

Republikansk forfatter

Ifølge Forleggerforeningens statistikk har koronaåret 2020 ført til at flere har kjøpt bøker. Særlig sakprosa. Og helst øverst på lista over populær sakprosa – og på salgslistene for bøker generelt – troner Stanghelles bok om og med Harald Rex, Norges konge. Den er så langt trykket i 75.000 eksemplarer. Og er skrevet av mann som egentlig ikke har så mye til overs for monarkiet som styreform.

– Min venn, forleggeren Erling Kagge i Kagge forlag, spurte om jeg kunne tenke meg å skrive en samtalebok med kong Harald. Jeg sa ja med en gang, i trygg forvissing om at kongen ville si nei. Jeg har gitt klart uttrykk for at jeg er republikaner, og har skrevet flere kritiske artikler om ulike sider ved kongehuset. Dessuten var jeg sikker på at kongen heller bruke tida si på noe annet. Han er att av de minst selvopptatte menneskene jeg har truffet, liker ikke å lese om seg selv, sier navnebror Stanghelle.

Beskjeden konge

Men kongen sa åpenbart ja. Harald Stanghelle fikk elleve samtaler med Harald V. Dessuten bli med som gjest på kongeskipet tre dager sommeren 2019, og ved et par andre anledninger.

– Jeg tror mange er interesserte i å lese om kongens tanker, som det er mange av i boka. Hans historie. En av nøklene til kong Haralds sterke posisjon i Norge, er den underlige kombinasjonen av en beskjeden, usedvanlig lite selvopptatt person og menneske – i en konges opphøyde skikkelse. På den ene sida kong Harald et godt og varmt og alminnelig menneske. På den andre har han kongens helt spesielle posisjon.

Livredd

I boka forteller kong Harald åpent også om vanskelige ting ved sitt virke.

– Han forteller for eksempel om sin egen redsel for å overta som konge etter Olav V. At han var usikker på om han kom til å gjøre en like god jobb som faren. Hvor livredd han var. Og at han ikke er sikker på om den redselen har gitt seg etter. Men, legger han til, det er kanskje ikke så dumt i den posisjonen han har, å ha den redselen i seg. Jeg tror at den dypt seriøse, men samtidig ydmyke, holdningen han har til en posisjon han er født inn i, gjør at kong Harald står i en tannhjulsstilling til det norske folk, sier forfatteren.

Skulderklapp

Samtidig er samfunnet totalt sett blitt mer åpent, mer inkluderende, mer mangfoldig. Med Harald V og resten av kongefamilien i front.

– Kong Harald kunne sett med skepsis på samfunnets endringer rundt kvinners posisjon, økende aksept for seksuelle minoriteter, og så videre. Men han gjør ikke det. Snarere tvert om. Vi skal ikke undervurdere det skulderklappet kongen har gitt flere av de gruppene og enkeltpersonene som sliter aller mest. Kong Harald har brukt nyttårstalene til å snakke om mobbing og utenforskap. Er kanskje den første kongen i verden som inviterte mennesker med rusproblemer til slottet, og sier at vi må slutte å omtale folk med rusproblemer som svake. Snarere er det sterke, for det må man være med en så stor bør å bære. Kong Harald har en dyp forståelse for det menneskelige, og det tror jeg det norske folk vet og bryr seg om, sier Harald Stanghelle.

– Jeg er blitt veldig imponert av kongen. Har veldig stor respekt for det han gjør og måten han gjør jobben på. Selv om jeg fortsatt er republikaner.