3

tv-drama

«Hjem til jul 2»

Netflix, premiere 18. desember

Det er jul igjen i gågata i den vinterlige byen der Johanne bor, koselig og gjenkjennelig fra den første sesongen av denne Netflix-suksessen. Det er ikke bare julepynten som virker kjent, serien er støpt i samme forma – eller kokt i samme gløggkjelen – som i fjor. Historien begynner der den slutter i sesong 1 – det øyeblikket Johanne åpner døra og smiler, tilsynelatende glad for å møte ... han som blir selveste kjæresten på julaften? Vel, Johanne får seg type, hun innleder et forhold til kjekkaslegen på sykehusavdelingen der hun jobber som sykepleier.

Forholdet skildres i komiske scener fra måned til måned, som en kort årskalender i øyeblikksformat – og som går over til dagskalender når desember og førjula melder seg.

På dette tidspunktet er forholdet mellom Johanne og Henrik (Oddgeir Thune) på bristepunktet, all den tid hun har problemer med å takle hans – for oss utenforstående – morsomme særegenheter. Det går som det går. Johanne erfarer at det ikke er gitt at et intenst romantisk forhold den ene jula er en garanti for at man har en spesiell utkåret å få den fineste gaven av neste år. Johanne blir single igjen, og lar seg dra ut på byen av den mer kyniske, livsvante venninna Jeanette (Iselin Shumba), og blir en forviklingskomedie som lunter godmodig og trygghetssøkende fram i sporet tråkket opp i fjor jul.

Denne julestria kan gi deja vu, den minner mye om den vi så i fjor. Forskjellen er kanskje at Johanne er mer Bridget Jones denne jula, ett år eldre, men ikke nødvendigvis noe visere. Det hjelper ikke at venninna konstatererer at egga hennes snart råtner, og å treffe en ny mann i desember er ikke lett. Dette er ikke store byen heller, må vi anta, ut fra hvor mange gamle kjente fra desember i fjor Johanne har det med å treffe igjen nå.

For å gi komedien litt nødvendig frekk nerve tas Johanne med til «frisøren», og opplever sin første brazilian wax. Det ser vondt ut, slik humor som inkluderer varm voks og hårvekst alltid gjør – vi kan nevne Judd Apatow-komedien «40 year old virgin» i 2005. Men det er jo 20 år siden Brazilian Wax ble en greie, så sketsjen føles velkjent og utgått på dato nå. Men så er det ikke å være original som er poenget med «Hjem til jul» heller, det er å lene seg på kjente og kjære humortriks i romcom-boka.

I år igjen trenger Johanne råd og innspill fra kjente og kjære, blant dem samboer Jørgunn – som har mye morsomt og pussig på hjertet. Gabrielles Jørgunn skaper avvekslingene og gnist som serien har godt av, og det gjelder flere av bifigurene. De skaper litt liv og underfundighet mens Johanne flakker rundt på søkeren – edru eller dritings.

Alt er ikke på stell i familien hennes heller, så Johanne må invitere alle hjem til seg for å redde jula i år. Johanne gjør så godt hun kan, og denne karakteren har vakt oppmerksomhet verden rundt som en selvstendig tøff dame og en å se opp til i så måte. Det har Ida Elise Broch fått beskjed om fra Netflix-seere i andre land det siste året, har skuespilleren fortalt. Hun gjør en kul og trovedig Johanne, har komisk timing og fintfølelse til å gjøre Johanne i 30-årskrise troverdig selv utstyrt med julepysj og reinsdyrgevir, men har ikke altfor mye å jobbe med. Til det er manuset for tynt, enkelt og forutsigbart, og føles ofte som en sekvens sketsjer sirlig stablet i rekkefølge.

Noen nye ansikter skaper en avveksling i det kjente nabolaget. Her er Nick (Edward Schultheiss), alenepappa som ikke har datet på evigheter og får Johanne med på speed date som moralsk støtte. Det blir en morsom sekvens, men like fullt en sekvens med samme vitsen om igjen, der Nick treffer en mengde rare typer, slik Johanne gjorde i samme situasjon i fjor.

Her er Hege Schøyen som den bestemte avdelingsleder Bente. Hun tar egentlig over hele showet når hun setter i gang, og truer med å ta med seg all komedien når hun forlater rommet. Samspillet hennes med pappaen til Johanne (Dennis Storhøi) viser også at så snart skuespillerne får tid til å si mer enn one-linere, blir det skuespilleri med en gang. Problemet er at alt skal gå så lett og greit og humrevennlig for seg, og videre i en fei. Og når det oppstår spesielle situasjoner for Johanne eller andre i hennes omkrets, er det i form av historier som ikke skal noe sted, men som ender som et helt nøste av løse tråder. Dette kan få en til å lure på om dette manuset har blitt snekra sammen faderlig fort, for å rekke sånt som innspilling før snøsmelt og korona denne våren.

Når jula ringes inn denne gangen, har det blitt servert så mye blødmete opptrinn, kjente gags, tamme vitser og ufullstendige historier at «Hjem til jul 2» framstår som en transportetappe, konstruert med tanke på en «Hjem til jul 3». Så får vi se om det blir jul med Johanne neste år også. Serien er allerede en juletradisjon for noen, for førstesesongen topper denne uka den norske Netflix topp ti igjen, i år som i fjor. Et gjensyn med Johanne hadde sikkert vært hyggelig det, for serien byr på skikkelig julestemning. Men det gjør jo peisvideoen på Netflix også.