Bjørn Eidsvåg

4

«Tapt paradis»

Sony

Påfallende mange store norske artister gir nå ut sine første album på veldig lenge. Bjørn Eidsvåg har latt det gå sju år siden sist. En gang var platebransjens samlede årsresultat avhengig av denne mannen. Opp fem prosent totalt, eller like mye ned, det kom an på om han leverte et nytt album eller ikke.

I dag måles ikke popularitet på samme måte som før. Men mye tyder på at Eidsvågs store publikum er der fortsatt. De kommer ikke til å bli skuffet av dette albumet. Det høres nemlig ut som sangeren og låtskriveren har samlet opp noen gode melodier i disse årene. Her er han på sitt beste i det romantiske hjørnet i «Så kom du» og «Bare ein gong te», og i de rørende personlige «Kan det snu» og «Mor». Her er også den uhøytidelige «Takk for alt», sunget på bokmål i beste slagerstil, en slags parodi som likevel er helt fin på egne premisser.

Bandet setter en fin spiss på sangene, med Kjetil Steensnæs (gitar), Bjørn Holm (bass), Anders Engen (trommer) og ikke minst orgelet til Bjarne Gustavsen. Produsent er Tobias Fröberg, som før har samarbeidet med Ane Brun og mange andre.

Tekstene er ikke like spennende når de handler om den gamle religionen. Dette kommer best fram i «Altfor lite nåde», med sine eidsvågske grublerier om synd og skam som jeg trodde han hadde befridd seg fra. Med Beach Boys-aktige harmonier og orgel, er det likevel til å holde ut. Albumet slutter med «Ingenting er som det engang var», en sang for en fullstendig forvirret verden, «Nå trengs det dristig handling», synger Bjørn Eidsvåg. En litt dristigere holdning til sitt eget uttrykk hadde gjort underverker, for det er mye fint å høre her.