5
Drama
«The Empty Man»
Regi: David Prior
USA, 2020
«The Empty Man» er definitivt ikke hva du forventer. Distributøren prøver desperat å selge dette som en hjernedød ungdomsgrøsser i stil med «The Bye Bye Man» og «Slender Man», med en trailer som er så misvisende at den burde være et klart brudd på markedsføringsloven.
La gå at dette er en vrien film å selge til de store massene: et bevisst desorienterende, metafysisk mysterium for voksne, pepret med filosofiske referanser til Jacques Derrida, Rene Descartes og Friedrich Nietzsche. Det største mysteriet er hvordan regidebutanten David Prior klarte å overtale storstudioet 20th Century Fox til å finansiere noe såpass sært og polariserende uten kjente navn på rollelista, men det hjalp sikkert at filmen er løst basert på en tegneserie (av Marvel-veteranen Cullen Bunn). Innspillingen ble fullført tilbake i 2017, og så startet problemene. «The Empty Man» falt mellom sprekkene mens Disney forberedte seg på å kjøpe på Fox-studioet, og premieren ble stadig utsatt.
Til slutt ble filmen diskret sneket ut på amerikanske kinoer under Covid-nedstengingen i fjor høst, med minimal forholdsomtale og ingen pressevisninger. Dette var åpenbart et arvegodt Disney-konsernet hadde null tro på, men de fortjener uansett berøm for å ikke ha tuklet med regissørens visjoner. «The Empty Man» varer i nærmere 140 minutter, dytter oss stadig ut av likevekt og er konstant uforutsigbar frem til den elleville slutten. Neppe velegnet underholdning for dem som forventer seg en lettfordøyelig tøysegrøsser, men en skjult godbit for oss med sans for saker som «Jacob’s Ladder», «Angel Heart» og «Shutter Island».
Å starte filmen med en over tjue minutter lang prolog uten direkte forbindelse til resten av historien er temmelig djervt, og understreker at «The Empty Man» ikke kommer til å bli en normal sjangerfilm. I 1995 begir fire unge backpackere seg opp til toppen av et fjell i Ura-dalen i Bhutan, der en av dem spaserer rett ned i en fjellskrent og finner etterlevningene av en skapning som definitivt ikke er menneskelig. Tilsynelatende skjelettet til en H.P. Lovecraft-aktig avgud som driver en av dem fra vettet, og tar livet av resten. Vi spoler frem til 2018, og forflytter oss til småbyen Webster Mills i Missouri. Den tidligere politimannen James Lasombra (James Badge Dale) starter dagen med antidepressiva, og har en stemme i hodet som konstant hvisker «hvor var du?». De psykologiske etterdønningene etter å ha mistet sin sønn og kone i en bilulykke, mens hans selv var opptatt med elskerinnen Nora Quail (Marin Ireland). Nora gjenopptar kontakten etter at den attentenårige datteren Amanda (Sasha Frolova) forsvinner sporløst. Alt hun har etterlatt seg er ordene «The Empty Man made me do it» skrevet i blod på baderomspeilet, og papirer fra et Scientologi-aktig dommedagskult kalt Pontifex-instituttet gjemt i en dagbok. Politiet akter ikke å gjøre noe, så James begynner å etterforske saken på egen hånd. Han snakker med elever som forteller den urbane legenden om «The Empty Man», en creepypasta-vandrehistorie om et monster som kan tilkalles ved å blåse på en tomflaske mens man står på en bro.
Amanda prøvde å tilkalle «The Empty Man» sammen med en vennegjeng noen dager tidligere, og nå har de alle forsvunnet. Men alt dette viser seg å bare være en distraherende digresjon som leder James inn i en desorienterende labyrint full av urovekkende hendelser. Rituelle selvmord, kollektiv galskap, destruktive ideer spredt som et virus, parapsykologiske eksperimenter, religiøs nihilisme og eksistensiell angst med sukker på. Det er muligens ikke ideelt at sentrale deler av mytologien (og noen essensielle forklaringer) bare kan oppdages hvis du trykker på pauseknappen mens hovedpersonen skumleser Wikipedia, og fortrinnsvis har forkunnskaper om tibetansk okkultisme, begrepet «tulpa» og er i stand til å skille mellom de forskjellige sinnsfilosofiske teoriene rundt solipsisme. Så allerede der snevrer «The Empty Man» inn nedslagsfeltet sitt bittelitt, føler jeg. Regidebutant/manusforfatter David Prior er definitivt litt smartere enn han har godt av, men belønner dem som er villige til å investere litt ekstra energi inn i filmen.
Prior har tidligere stått bak en rekke «making of»-dokumentarer om David Fincher (skapt som ekstrastoff til Blu-ray-utgivelsene av filmene hans), og har åpenbart plukket opp en del nyttig kunnskap på veien. «The Empty Man» følger i fotsporene til Fincher; et detaljfokusert presisjonsverk iscenesatt med høy teknisk kompetanse og tett stemning. Prior introduserer langt flere ideer og elementer enn det er plass til i en spillefilm, selv en som varer i nesten 140 minutter. Så «The Empty Man» burde strengt tatt ha vært en streaming-miniserie, og kunne ha fungert perfekt som en fjerde sesong av HBOs «True Detective». Definitivt ikke den filmen vi blir ledet til å tro at den er.
Tilgjengelig hos blant annet iTunes, SFAnytime og Blockbuster.no.
