– Når Raymond sier vi får spelle, da speller vi. Men jeg har ikke hørt noe fra n’Johansen i dag, sier Øystein Sunde.

Han sitter i salen på den ærverdige revyscenen Chat Noir, der sittegruppene nå er atskilt fra hverandre med pleksiglass. Det er tomt på scenen og tomt på huset. Det er «fjerde eller femte gang» premieren på Øystein Sundes nye show «Karusellskapssyk» er blitt utsatt.

Det er ti år siden sist Øystein Sunde hadde premiere på nytt soloshow i Oslo. Først skulle han hatt premiere 7. januar. Men Chat Noir har vært stengt siden starten av november. På hjemmesidene til Chat Noir står det at «Karusellskapssyk» har showstart torsdag 18. februar, men det stemmer visst heller ikke, siden ingen vet når teateret får åpne igjen.

– Som et siste forsøk har vi satt premiere til tirsdag neste uke. Idag kommer iallfall bandet hit for å øve, så vi kan være klare, sier Øystein Sunde, som nylig fylte 74, og stadig er blant landets mest populære underholdere.

I 2021 er det 50 år siden andrealbumet og munnhellet «Det var det året det var så bratt» («han spiste fårikål og snubla mens ‘n datt»). Det er en sang som er skrevet for vår tid. I oppsummeringer av fjoråret var det mange kommentatorer som grep til Sundes formulering for å formidle livsfølelsen i 2020.

– Å, sier du det? spør Sunde nysgjerrig.

– Kanskje jeg skal spelle ‘n, da?

– Hvor kom formuleringen fra, med året som var så bratt?

– Det ramler ting ut av huet mitt! Det har det gjort siden jeg første gang satte meg på visekrakken på Dolphin viseklubb i 1966. «Fire melk og Dagbla fra i går» var den første jeg skreiv. «Super SS Rally Gt» skreiv jeg på Briskebytrikken. Det går ikke fullt så fort nå lenger. Man blir mer kritisk med åra, sier Sunde. Likevel har han aldri falt for fristelsen til å stole på gamle suksesser.

– Man skal ikke se seg tilbake. Det gjør jeg heller ikke. Jeg driver i humorbransjen. Når du har hørt en vits, så har du hørt den. Jeg liker å kunne servere noe nytt, se ting fra en annen vinkel.

– Hadde jeg vært en visedikter som Jan Eggum, som skriver dyptfølte fine ting om kjærligheten og livet – de er mer slitesterke, de kan han spille om og om igjen. Jeg har en annen kontrakt med publikum: De stoler på at det blir noe nytt og gøyalt. Da er det traurig om jeg bare speller gammel moro. Noe nytt skal folk få. Det er jo det jeg syns er gøy selv, skrive nye ting og holde på.

«Karusellskapssyk» er flest nye sanger, og noen gamle hits – kanskje også «Det året det var så bratt» nå dukker opp.

– Da jeg fikk vite at Chat Noir ble ledig, var det bare å sette seg ned og skrive nye låter. Jeg tar med noen av de gamle også, det er hyggelig det, men noen av dem er jeg lei av å spelle. «Kjekt å ha» kan få hvile en stund, sier Sunde.

Selv om også dette året hittil høres ut som en Øystein Sunde-sang: Fastmonterte seter, stimuleringsordning og mutasjoner i Nordre Follo. «Ring 1, 2 eller 3? Går R-tallet ned? Nå er det gul sone B», – så skal han ikke synge om koronapandemien:

– Jeg har ikke laget noen koronasanger. De som kommer hit til Chat Noir, vil slippe å tenke på korona, de vil ha en hyggelig stund og høre på en gammel visesanger. Jeg har ikke funnet noen måte å nærme meg korona på i forestillingen. Det er jo ikke morsomt, det er tragisk. Iallfall i min bransje.

– Jeg kan holde ut koronaen en stund til, jeg. Det er verre med mine unge kolleger som er frilansmusikere, de har ikke tjent seg opp noen buffer, de har heller ikke TONO-inntekter fra gamle låter

Historien om sekretæren kunne også vært en Øystein Sunde-sang: Før jul slo VG opp saken om at Øystein Sunde hadde fått avslag på sin søknad til kulturrådet om støtte til å dekke sekretær. Det falt utenfor rammene for støtteordningen. Historien vakte både allmenn munterhet og kritikk av grådighet.

– Det er første gangen jeg har blitt hengt ut for noe jeg ikke har fått, sier Sunde muntert og litt oppgitt. Han forklarer om hvordan alt ble avlyst og han prøvde å finne fram i Kulturrådets søkeportal, det var ingen kategori for singer-songwriter, han prøvde likevel å legge inn søknad om støtte til å dekke lønn for sin eneste ansatte, som har jobbet med Sunde siden tidlig på 90-tallet.

– Jeg trykket på send, og fikk beskjed om at søknaden ikke var godkjent, så tenkte jeg ok, jeg greier meg uten. Og så slo VG det opp som om jeg hadde prøvd å tjene penger på koronakrisen. Jaja. Man må jo bare le av det. Disse reglene er vanskeligere å forstå enn – hva heter det engelske ballspillet – cricket!

– Det er tydelig at regjeringen ikke helt vet hvor mangfoldig underholdningsbransjen er. Du har alt fra dem som gjør en stor juleturné i året med kor og orkester og skal leve av det, til de som lever av festivalsesongen, til de som drar rundt alene med gitar på kulturhus hele året. Det er vanskelig å få til ordninger som hjelper alle.

På scenen henger et modellfly på vei til å styrte – det har påskriften «Fredy Midtøsten», og er laget av Sunde selv, i likhet med den øvrige scenedekoren: En gammel sagbukk med logoen til Sundes første band Christiania Fusel & Blågræs, et utvalg av gamle strengeinstrumenter, lagd på sløyden rundt 1960. Alt kan spilles på, forsikrer Sunde. Hans faste band Meget i sløyd er halvert av økonomiske årsaker.

– Med 200 i salen går det akkurat rundt, uten fullt band, forteller Sunde, og understreker at det ikke har vært aktuelt å droppe hele forestillingen.

– Det har vært et bratt år, konstaterer han.

– Men i år er det håpets år. I fjor var en katastrofe. Først måtte Ingrid Bjørnov og jeg avlyse 28 utsolgte kulturhusforestillinger. Det ble mye trasking på tunet og sparking i grusen.

Vi fikk spilt tre dager i juni, heldigvis. Og så var jeg tre dager Artist in Residence på Britannia hotell i Trondheim, det var fint. Men så var det slutt. Jeg måtte tvinge meg til å øve på gitaren innimellom.

– Det er klart jeg kunne pensjonert meg, men er det no gøy, ’a? Jeg kan ikke bare sitte på hobbyrommet og lage modellfly. Så lenge huet virker, og så lenge jeg finner på nye ting å skrive om og nye stemminger på gitaren er det trivelig å holde på, sier Øystein Sunde, før han forlater salen, og lar gitarene og den egensnekrede dekoren stå på scenen.

– Modellflyet kan bare henge. Det er ingen andre som skal inn her uansett før i mars