DESIGN

«1900-tallet! – Gjenstander for det moderne livet»

Permanent designutstilling

Drammens museum

DRAMMEN (Dagsavisen): Det kan synes som om designfeltet er under press ved våre museer. Vi er i hvert fall inne i en dødperiode. For ett år siden ble Kunstindustrimuseet i Oslo stengt. I mai gjenåpnet Kode Bergen bygningen som tidligere rommet Vestlandske kunstindustrimuseum. Resultatet er omstridt, uavhengig av diskusjonen rundt utstillingen med dronning Sonja. Bare ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum i Trondheim synes alt å være på stell.

Men det finnes håp, for onsdag åpnet Drammens museum sin nye, permanente designutstilling der de presenterer hvordan gjenstandskulturen utviklet seg gjennom det 20. århundre. Over døren inn til den nye avdelingen står et skilt med den litt tvetydige tittelen «…1900-tallet…». Skiltet lyser i ett av den nye tidens fremste symbolmaterialer, rød neon. Prikkene foran og bak signaliserer at dette er en historie som både hadde en forhistorie og som fortsetter inn i vår tid.

1900-tallet var de store omveltningenes århundre. Mens historien opp gjennom tidene hadde gått sin skjeve gang med lange endringsbølger, kom de store nyvinningene med stadig kortere intervaller i siste århundre. 1800-tallets industrielle revolusjon resulterte i store, sosiale omveltninger, revolusjoner og kriger som, på ulikt vis, fikk sitt uttrykk i gjenstandskulturen vi omgir oss med. På 1900-tallet ble konsekvensene av overgangen fra jordbruks- og håndverkssamfunn til sekundær produksjon tydelige. Industriproduksjon skapte fremmedgjøring. Dermed oppsto behovet for å gi gjenstandene ny mening. Utviklingen toppet seg med postmodernismen, der det gjaldt å gi gjenstandene en personlighet som ga dem funksjonen som historieforteller.

Det er som det hevdes i tekstheftet som følger utstillingen: «Vi former tingen, og tingene former oss.» Slik sett er dette en utstilling som gir noe mer enn nostalgiske glimt til en svunnen tid. Gjennom utvalg av gjenstander, scenografi og sammensetning med bilder av lokal arkitektur fortelles det en historie som utdypes i ledsagende tekster. Samspillet med andre kulturer er et gammelt fenomen. Hvordan de speiles i det vi omgir oss med her hjemme (det vi i dag kaller «globalisering») kommer tydelig frem. Og utstillingen har en sosial og politisk grunntone som trekker opp perspektiver og utfordrer publikum til å tenke selv.

Det er i seg selv oppsiktsvekkende at et lite museum som Drammens museum lager en utstilling som dette. Byens historie som handels- og sjøfartsby er tydelig gjennom gjenstandenes lokale tilknytning. Det globale aspektet rotfestes i det lokale, for eksempel gjennom et kinesiskinspirert skap og en del av et trappegelender fra et lokalt rederhjem. Samtidig er det et nasjonalt og internasjonalt perspektiv ved utstillingen som gjør den interessant for alle.

Det er fortsatt oppunder tre år til Nasjonalmuseet åpner på Vestbanen i Oslo. Men forleden presenterte avdelingsdirektør for design og kunsthåndverk, Widar Halén, planene for utstillingene i et frokostmøte. De tankene han bygget foredraget på er forbausende lik de ideene som ligger til grunn for Drammens museums utstilling. Blant Haléns kjerneutsagn finner vi «design på vandring» og «nærhet til materialet», synsmåter som også er fremtredende i museumsdirektør og kurator Åsmund Thorkildsens presentasjonstekster i Drammens museum.

Drammens museum har – selvfølgelig – en mye mindre samling og veldig mer beskjedne ressurser enn Nasjonalmuseet når de skal lage en slik utstilling. Men de har bevist før, med det utsøkt vakre Nøstetangen-rommet (som også brukes til skiftende temautstillinger med svært vellykket resultat), at de evner å presentere kunst- og kulturhistorien med kløkt og engasjement. Derfor hadde jeg store forventninger da jeg kom for å se den nye 1900-tallsutstillingen.

Forventningene ble langt på vei innfridd. Dette er en god presentasjon av en historisk epoke som ligger veldig nær. Selv om det er mye som kunne vært gjort annerledes, og det er hull i utvalget av gjenstander, er det innvendinger som enkelt forklares med det lokale museets begrensede ressurser. Hvis vi snur på det er denne utstillingen forbausende godt presentert og gjenstandene er representative. Samtidig finnes det en del unike objekter, og flere kvalitative overraskelser som skyldes lang og solid planlegging. Thorkildsen har jobbet med denne utstillingen i 15 år, og da åpner det seg muligheter for å skaffe objekter gjennom spesialisert kunnskap og gode kontakter.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«1900-tallet!» er en befriende og upretensiøs utstilling med lav terskel. I disse dager, da sikkerhet og fysiske hindringer i det offentlige rom er tidens standard, er utstillingens montering og presentasjon en klar motvekt til denne tendensen. De mindre gjenstandene presenteres i lukkede glassmontre, men utstillingen har beskjedne hindringer og setter ikke opp en barriere mellom publikum og gjenstandene. Presentasjonen bygger på tillit til at de som kommer for å se er interesserte og bevisste på at man må oppføre seg på et museum.

Forskjellen mellom Nasjonalmuseets presentasjon (slik den kan oppleves i Haléns foredrag, som ligger ute på YouTube) og Drammens museums 1900-tallsavdeling, ligger i det sosiale aspektet. Nasjonalmuseets presentasjon synes å være veldig klarere orientert mot samfunnstoppenes gjenstandskultur. Her er det kongehusets, overklassens og borgerskapets gjenstander som dominerer. Arbeidsfolk og urfolk (skal de presentere samedrakter?) ble knapt nok nevnt i foredraget. Med en sosial forståelse i bunn kommer Drammens museum ut som vinner i den uhøytidelige tvekampen.