Jon Mihle (52)

Slutter som daglig leder, etter 11 år på Portåsen – Wildenweys rike, i Mjøndalen

Har din avskjed med Portåsen sammenheng med budsjettstriden?

– Nei, det har det ikke. Vi kommet fint i land med den budsjettprosess egentlig. Det fremsto i avisa kanskje litt verre enn det var. Vi har en god dialog med kommunen og har stor tru på at det skal gå som vi håper. Det er viktig å forstå at vi jobber langsiktig, vi har bygd opp Portåsen fra null til nå, og vår viktigste part har vært kommunen, og er det fortsatt. Og det har liten innvirkning om det har blitt storkommune. Dette er helt udramatisk.

Hvorfor ønsker du å slutte?

– Jeg trenger nye utfordringer, og 11 år er egentlig lenge nok. Og et sted som Portåsen trenger fornying. Jeg tror at å skifte lederskap hvert 10. år er sunt for et slikt sted. Det er ingen styrke at det skal knyttes opp mot enkeltpersoner. Jeg begynte å tenke på at jeg skulle slutte i fjor, på 10-års jubileet, men ville ikke slutte midt i pandemikrisa. Og så har jeg fått mulighet til å jobbe med noe spennende, da.

Hvor starter du?

– Jeg starter i ny jobb hos Insam as i Drammen og gleder meg veldig til å bidra i det spennende arbeidet de gjør. De jobber med bærekraftig omstilling gjennom samfunnsinnovasjon. Der skal jeg jobbe med et team med sterke og flinke folk, som jeg gleder meg til å lære masse av.

Frykter du for Portåsens videre eksistens?

– Nei, jeg gjør ikke det. Men det er ikke med lett hjerte å forlate dette, Portåsen har en stor plass i hjertet mitt, og jeg er ikke likegyldig til hvordan det går videre. Jeg vil nok engasjere meg på andre måter, Portåsen har stor plass til frivillige. Det blir bra for Portåsen at jeg slutter, et sted som dette trenger nye folk og nye ideer, som kan det videre til nye høyder. Og den som skal gjøre det, gjør det ikke aleine, det er mange folk her. Jeg tror også alle som er glad i Portåsen må ha tillit til at det skal bli bra, at nye folk blir en berikelse for alle, også for Portåsen, det blir knallbra.

Kan du kort oppsummere din tid som daglig leder av Portåsen?

– Portåsen oppsto ved at mange mennesker med stort engasjement og gjennomføringsevne startet stiftelsen Portåsen. Det har blitt en vital organisasjon med folk som har bidratt. En stor andel er privat engasjement, både økonomisk og menneskelig kapital. Og vi har hele veien fått støtte fra stat, fylke og kommune. Portåsen er samfunnets felleseie, og vi har vært tydelige hele veien på at Portåsen skal ha verdi for flest mulig. Vi har gjennom disse 11 årene vært i en utviklingsmodus, vi har aldri tenkt «nå er vi ferdig». Portåsen er hele tida under utvikling, det er sunt for et sånt sted. Jeg føler meg privilegert som har fått jobbe her, og det hadde ikke vært mulig uten en fantastisk stab, frivillige og et engasjert næringsliv. Mange sier «det er synd at du slutter», men det er viktig ikke å overvurdere min rolle. Vi har hatt opp imot 150.000 gjester på disse årene, over 20.000 barn og unge som har deltatt. Og mer enn 700 kunst- og kulturarbeidere som har bidratt. Jeg må nesten klype meg i armen. Uten alt dette engasjementet er jo Portåsen ingenting.

Folk skryter av deg og det du har fått til på Portåsen, hvilken betydning har det for deg?

– Jeg blir jo veldig ydmyk, og litt flau, men det er jo superhyggelig. Og det som er viktig, er at vi betyr noe for folk, at vi har lykkes med noe. Vårt grunnleggende ønske er nettopp at folk skal oppleve at Portåsen er alles. For mye meg er feil, vi er mange som har jobba her.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Har lest utrolig mange, det kunne sikkert vært mange. Men som ung mann leste jeg «Steppeulven» av Hermann Hesse. Trur ikke jeg var helt samma person før og etter den.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg blir lykkelig av å være sammen med familie og venner, og av å spille. Er jo så heldig å få spille i band, og det gir meg stor glede – det er det som gjør at jeg kjenner det bruser litt inni meg.

Hvem er din barndomshelt?

– Veit ikke om jeg hadde noen helt konkret, kanskje faren min.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Går på en god restaurant med fruen eller med venner, koser oss og spiser og drikker godt. Savner jo det i disse dager, men jeg tror at det snart blir mulig igjen.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Selvinnsikt er en interessant ting, og det utvikler seg stadig. Jeg tar litt for stor plass noen ganger, men oppdager det helst etterpå, dessverre. Men jeg prøver å gjøre noe med det.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– Liker ikke å gå i tog, men har full respekt for dem som gjør det. Men jeg er opptatt av deltakelse og medborgerskap, og at det er mange som faller utenfor, og flere og flere som føler seg på sida av storsamfunnet. Vi som samfunn er nødt til å gjøre noe med det.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Med Kofi Annan, og kanskje også med David Byrne, det ville være en bra kombo, da hadde jeg likt meg.