Det er registrert 26 forskjellige arter av ferskvannsfisk i den delen av elven som renner gjennom Østfold, blant annet mort, gjedde, abbor og laks. Spesielt laksebestanden er sårbar, og det skyldes i all hovedsak vassdragsregulering og forurensing fra industrien. I dag ivaretar Aagaardselva det lille som er igjen av naturlig produksjon i vassdraget. Laksen i Glomma er under sterkt press. Det skyldes regulering, forurensning og innblanding av rømt oppdrettsfisk. I NINA-rapport 976 er bestanden kategorisert som kritisk utrydningstruet, og restbestanden er beregnet til én prosent av den opprinnelige.
Noen av gyte- og oppvekstområdene finnes i Aagaardselva og i Glomma mellom Sarpefossen og Sandesundbrua. Det finnes også begrensede gyte- og oppvekstområder ovenfor Sarpsfossen og nedenfor Vammafossen kraftstasjon. Laksen er i dag hindret fra å bevege seg forbi Sarpsfossen for å gyte. I stedet går noen få en «omvei» via laksetrappa i Aagaardselva når den skal videre oppover i Glomma. Ved Vammafossen kraftstasjon er det imidlertid full stopp. Når smolt og utgitt fisk vil bevege seg nedover, blir de most i turbinene ved Sarpefossen.
I kjølvannet av legionellautslippene på Borregaard i 2005 ble bedriften, takket være samarbeid mellom fylkesmannen og NGOFA, pålagt å etablerte et lakseklekkeri. Det ble også stilt krav om bedre rensing av avløpsvannet. Tiltakene var nødvendig for å redde laksebestanden i Glomma, og for å bedre livsvilkårene for en rekke andre fiskearter. Selv om resultatene fra bunndyrundersøkelsene nedenfor Borregaard tyder på at forholdene har bedret seg, er det fortsatt en betydelig organisk forurensing som forstyrrer de viktigste område for gyting og oppvekst av laks. I dag 17 år etter ser vi at datidens løsning er ikke tilstrekkelig. Det må settes strengere krav.
I nesten alle land rundt Nord-Atlanteren har det vært nedgang i laksebestandene de siste årene. Mye tyder på at vi er inne i en skjebnetid for villaksen og arbeidet med å sikre laksebestandene. Å redusere negativ menneskeskapt påvirkning, ikke minst fra fiskeoppdrett, må intensiveres om vi skal være sikre på å ha villaks i Glomma.
Et av målene burde dessuten være å skape god nok vannkvalitet for laksen.
En kombinasjon av internasjonale avtaler om utslippsreduksjoner og nasjonale og lokale tiltak, som for eksempel etablering av lakseklekkeri på Borregaard, er med på å øke laksebestanden i Glomma/Aagaardselva. Et av målene burde dessuten være å skape god nok vannkvalitet for laksen.
Norge må føre en offensiv politikk for å sikre en grønn omstilling av norsk økonomi, og en forutsetning for å lykkes er å ta vare på naturmangfoldet. Vern og bærekraftig ressursutnyttelse burde være sentralt i arbeidet, men det kreves mer midler for å snu den negative trenden for mange norske fiskearter og naturmangfold. Regjeringens politikk burde være oppfølging av de forpliktelsene vi har tatt på oss gjennom ratifiseringen av biomangfoldkonvensjonen.
Jeg frykter ikke ny teknologi, men jeg frykter gammel teknologi. Som eiere av kraftverket sitter Hafslund og Orkla med løsningen. En mulighet kunne kanskje være et trappesystem for å sikre at laksen og andre fiskearter uten problem kunne bevege seg opp Sarpefossen og Vamma kraftstasjon. På grunn av den svært risikofylte nedovervandringen bør man også gjøre tiltak ved Sarpefossen og Vamma kraftstasjon for å få smolt og gytefisk trygt forbi turbinene. Trygge utvandringsforhold er vitalt for laksebestanden i Glomma.
Det er mulig å få Glomma til å bli en bærekraftig lakseelv. Vi trenger ikke å vente på et EU-direktiv. Vi bør bevare laksen og utvide dens gyteområde før det er for sent. Norge må føre en offensiv politikk for å sikre en grønn omstilling av norsk økonomi, og at en forutsetning for å lykkes er å ta vare på naturmangfoldet.
David Tehrani
Bystyrerepresentant og leder av Primærnæringsutvalget, Ap i Fredrikstad